KANUTTEN BARNEHAGE

VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN – MÅL OG VISJONER

Personalet i Kanutten barnehage ser på pedagogisk grunnsyn som; vår virkelighetsoppfatning, de verdier, kunnskaper og holdninger som vi legger til grunn for arbeidet vårt. Arbeidet vårt preges av våre kunnskaper og erfaringer. Vi er rollemodeller og forbilder for barna.

Barn utvikler seg gjennom aktivt samspill med andre mennesker, og får grunnleggende holdninger til seg selv og andre gjennom ulike erfaringer. Vi vektlegger gjensidig respekt og likeverd oss ”Kanutter” i mellom. Trygghet og trivsel er en forutsetning for utvikling.

Visjon:

Vi ønsker:

At barna skal få oppleve vennskap, respekt, medbestemmelse, glede over å være i barnehagen, lek og omsorg, i et miljø der barn og voksne skal bli møtt med varme og anerkjennelse

Får oppleve seg selv som verdifulle.

Vi ønsker at alle skal respektere hverandre for den man er.

Våre verdier:

Omsorg: er den viktigste oppgaven vi har i barnehagen. Vi skal ha omsorg for alle barn og voksne (Kolleger/foreldre)

Lojalitet: imellom oss i personalet, overfor barn og foreldre og arbeidsplassen vår, vår arbeidsgiver, samt følge de lover og vedtekter som vi er pålagt å arbeide etter.

Glede: føle gleden med å få jobbe med barn og sammen med hverandre på tvers av avdelingen. Gleden over å lære nye ting for barn og voksne

Respekt: for barnas viktigste virksomhet, leken, og for hvert enkelt barns egenverdi og personlighet.

Eksempler på arbeidsmetoder:

Tilrettelegge for lek og aktiviteter ved å gi tid og rom. Verne om leken og bidra til å videreutvikle den.

Bruke prinsippene i ” de utrolige årene”. Dinosaurskole.

Tid til å sette det enkelte barn i fokus gjennom ulike aktiviteter og i rutinesituasjoner.

DIDAKTISKE FORUTSETNINGER – ET UTGANGSPUNKT FOR PEDAGOGISK ARBEID

Under tilrettelegging av aktiviteter er det flere forutsetninger vi tar hensyn til. Dette kan være faktorer som antall barn og voksne, barnas alder, kjønn, gruppesammensetning og kjemi, samt de voksnes kunnskap og erfaringer. Videre må vi ta hensyn til rammefaktorer som barnehagelov, rammeplan, vedtekter m.m. men også barnehagens beliggenhet, lokaliteter, økonomi, kommunikasjon, vaner, verdier og forventinger i samfunnet rundt oss.

HOVEDMÅL I FORHOLD TIL BARNA

Vi har valgt å legge spesielt vekt på at barna skal utvikle sosial kompetanse og evne til å kommunisere. Sosial kompetanse er et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktig å beherske i samspill med andre. Vi er opptatt av at barna skal lære seg de ferdigheter som skal til for å skape og beholde vennskap og at sosial kompetanse er med på å øke trivsel og fremme utvikling hos den enkelte. Viktige arbeidsmetoder her er Dinosaurskolen og barnas lek i hverdagen.

Rammeplanens kapittel om omsorg, lek og læring nevner viktigheten av at vi gir barna mulighet til å gi og ta i mot omsorg siden dette ansees som et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Andre viktige læringsområder er empati, selvhevdelse, prososial atferd, selvkontroll, lek, glede og humor. Sosial kompetanse er i tillegg viktig for å motvirke utvikling av diskriminering og mobbing. Dette er områder det kontinuerlig jobbes med gjennom Dinosaurskolen.

* Med empati mener vi at barna ut fra sine forutsetninger skal øves til å kunne sette seg inn i en annens situasjon. Forstå at andre har sine egne følelser og opplevelser av situasjoner.

* Selvhevdelse vil si at barna skal oppfordres til å fremme sine ønsker og behov i lek og læring med andre barn.

* Prososial atferd vil si å vise handlinger som er til hjelp for andre.

* Selvkontroll vil si å beherske seg i ulike situasjoner sammen med andre barn og voksne. Å kunne kontrollere sine følelser adekvat i ulike situasjoner.

“En følelse blir til når det skjer noe rundt meg som berører noe inni meg”

-Karsten Isachsen-

BARNS MEDVIRKNING

”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”

( Barnehageloven § 3 )

Eksempler på arbeidsmetoder:

• Møte anerkjennelse i daglige samtaler, ved at barna opplever å få respons fra voksne som virkelig prøver å forstå deres uttrykk.

• Barnesamtaler.

• Valg av aktiviteter etter barnas ønsker og interesse

   

  Siden barns medvirkning er større vektlagt i den nye rammeplanen må måten vi arbeider på utgjøre en forskjell fra tidligere. En gyllen regel kan være å si ja hvis man ikke har en god grunn til å si nei til barnas henvendelser.

   

  HVERDAGSAKTIVITETER.

  Med hverdagsaktiviteter mener vi de uformelle/ikke planlagte aktivitetene som pågår i det daglige. Eksempler på disse kan være; Mottakelse og avskjed, måltid, påkledning, lek m.m. I hovedsak er det disse aktivitetene barnehagedagen består av og hvor vi legger vekt på positive opplevelser. Vi ønsker å gripe fatt i det som opptar barna der og da. Aktivitetene skal være lystbetont. Med det mener vi at vi bruker tid, unngår stress og motiverer barna til aktivitetene.

  Også de minste barna trenger å bli stimulert fysisk, sosialt, emosjonelt og intellektuelt. Dersom hverdagssituasjonene utnyttes pedagogisk, vil de bidra til at alle disse aspektene utvikles hos barna. Vi ønsker derfor å bruke tid på disse aktivitetene, som for eksempel stell, påkledning og lek. Det gir oss også muligheten til å gi hvert enkelt barn omsorg og anerkjennelse, noe som er viktig for deres trivsel og utvikling.

   

  Barnehagens rutiner er viktige for å skape en trygg ramme for barna og er også den viktigste læringsarena. Vi er bevisst på at alle aktiviteter er med på å fremme barnas talespråk.

   

  Personalet i barnehagen ”passer” ikke barna – vi samhandler med dem. Med avdelingsvise tilpasninger jobber vi mot følgende mål i forhold til hverdagsaktivitetene:

   

SATSNINGSOMRÅDET SOSIAL KOMPETANSE

I vår barnehage har vi valgt å vektlegge arbeidet med sosial kompetanse fordi vi ser på det som viktig at barna utvikler gode sosiale ferdigheter, og evne til å kunne samhandle på en positiv måte med andre, i ulike situasjoner i hverdagen. Et viktig virkemiddel for oss blir blant annet leken som er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. I tillegg jobber vi konkret og målrettet med sosial kompetanse gjennom Dinoskolen, som barna deltar på fra rundt 2 års alderen.

Med bakgrunn i dette, følger vi programmet ”De utrolige årene” av Carolyn Webster -Stratton, som blant annet er med på å fremme positiv sosial samhandling mellom barna, i tillegg til økt samarbeid mellom barna og de voksne. Dinosaurskolen vil i løpet av barnehageåret ta for seg det enkelte månedstema i årsplanen vår. Her er barna mellom 2 og 5 år delt i aldersbestemte grupper. Innenfor gruppene har vi lagt opp til to nivåer med noe ulike tilnærmingsmåter til temaene for at barna skal få progresjon og variasjon i løpet av perioden.

Leken er barnets egen, og den viktigste virksomhet i førskolealderen. I denne “late som om verden” får barnet bearbeidet ulike hendelsesforløp og opplevelser. Til å begynne med leker de hver for seg, deretter ved siden av hverandre, for til slutt å leke og snakke sammen. Det er viktig å huske at også de aller minste barna har stort utbytte av å møte andre barn. De minste kommuniserer med hverandre ved å bruke mange ulike lyder som ofte ender i smil og latter. De forstår hverandre og lærer masse av å være sammen. Leken blir mer og mer avansert jo flere erfaringer barnet får. Eksempler på dette kan være rollelek og regellek. Barn beveger og uttrykker seg forskjellig ut i fra alder. De aller minste barna på Knerten kommuniserer med kroppsspråket, peking og noen enkeltord. De eldste barna på Knerten benytter seg mer og mer av talespråket.

Personalet er bevisste på å sette ord på tanker og følelser i aktiviteter med barna, noe som er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Den mest dominerende leken på Knerten er ”late som om leken”, hvor de for eksempel lager og serverer mat.

På Aurora er leken mer avansert ved at de tildeler hverandre roller. For å kunne gjøre dette må barna i større grad kommunisere slik at en forstår. De må også i større grad kunne leve seg inn i andres situasjon for at leken skal kunne vedvare. Barna må forstå lekeregler, som f.eks at de både leker og planlegger om hverandre i samspillet. Noen går gjerne ut og inn av en ”lekedialekt”. Den språklige kompetansen blir i den sammenheng veldig viktig. Regelleken blant de største barna er i enda større grad med på å fremme den motoriske utviklingen.

         “Du kan få barn til å gjøre hva som helst hvis du bare leker med dem”               

-Otto Von Bismarck-

Leken er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er lystbetont og spontan, og oppstår her og nå. Vi må vise respekt for leken ved å gi tid og rom for den, samt tilrettelegge dagen og lekemiljøet slik at det innbyr til lek. Personalet jobber også med å fremme positiv lek men også å dempe negativ lek som kan såre og krenke. Dette fordrer et positivt samarbeid med barnas hjem.

I leken må barna få mulighet til fri utfoldelse, slik at de får brukt alle sansene. De trenger varierte opplevelser og allsidige erfaringer. Barnehagen har et flott nærområde som vi bruker til sykling, aking, ski med mer. Skogen rundt barnehagen blir brukt til lek, fysisk utfoldelse, naturopplevelser og eventyrstunder. Utover dette vil vi benytte oss av byens friluftsområder, som Telegrafbukta, Charlottenlund o.l. Vi må gi barna passende fysiske utfordringer som de kan få følelsen av å mestre, slik at de bygger opp troen på seg selv, og kjennskap til egen kropp.

Vi mener at naturen som leke- og læringsarena kan gi barna unike opplevelser og erfaringer, på en helt annen måte enn en konstruert lekeplass vil gjøre. Vi ønsker at barna skal få positive opplevelser ved å ferdes i naturen, det er derfor viktig at vi hjelper dem med å se hva naturen har å by på.

FRA LITEN TIL STØRRE OG STØRST

Barn går gjennom en stor utvikling fra de blir født og frem til skolestart. De skal knytte seg til nye og flere omsorgspersoner når de begynner i barnehagen på småbarnsavdelingen, videre til storavdelingen og senere til skolen. Vår oppgave blir å gjøre disse overgangene best mulig for barnet gjennom et nært samarbeid med barnets foreldre/foresatte.

BARNA PÅ KNERTEN

For hvert nytt barn som starter i barnehagen hos oss, er det et spennende møte mellom barn, foreldre og personalet. Innkjøringsperioden er beregnet til å ta ca. tre dager. For noen barn er det for lite, og andre igjen kan sende foreldrene av gårde nesten med en gang. Hvert enkelt barn er en unik person, med sin egen personlighet. Å begynne i barnehagen, og å skulle være der uten mamma og pappa er et stort steg i barnets selvstendighetsutvikling..

Vi har gode rutiner for innkjøring, men tilpasser de selvfølgelig til barnet. Det er viktig å se hvilke behov barnet har, og møte dem på deres premisser.

Mange av de barna som starter på Knerten har enda ikke utviklet muntlig språk, derfor er det viktig at vi kan tolke kroppsspråk, mimikk og lyder. Et lydhørt personale, og et godt samarbeid mellom foreldre og ansatte vil gjøre det lettere å forstå hva barnet ønsker å uttrykke.

Lydhøre voksne er viktig, men det er også viktig å vise respekt for de minste sin evne til å kommunisere med hverandre. Det er fascinerende å se på hvordan de kommuniserer med hverandre gjennom mimikk, lyder og utbrudd av latter og smil. De forstår hverandre, lærer av hverandre, og har stort utbytte og stor glede av å være sammen.

Lekemateriell, formingsmateriell, rutiner og aktiviteter vil variere og tilpasses barnas alder, utvikling og interesse. Vi vektlegger voksen tilstedeværelse i lek og aktiviteter, og bestreber oss på å sitte på gulvet og være tilgjengelig for barn som ønsker og trenger det. 

Periodevis vil vi dele barna opp i grupper for å gi barna den oppmerksomhet og de utfordringer de trenger for å utvikle seg og trives i barnehagen.

BARN SOM GÅR FRA KNERTEN TIL AURORA

Etter en tid på 0-3 årsavdeling flytter barna over til 3-6 års avdelinga Aurora i løpet av sommerferien og frem til 1. august. På Aurora er det 18 plasser og en grunnbemanning på 3 voksne. Her har de egne plasser i garderoben, eget tegn på garderobeplassen som går igjen på barnas stol, skuffe til tegninger, drikkekoppen på badet, og andre ting personalet har behov for å merke med barnas navn/tegn.

Ved overgangen til Aurora er det naturlig at barna er flittige toalettbrukere. Bleie og smukkeavvenning er noe hjemmet bør legge opp til før overgang til stor avdeling. De av barna som har behov for sovetid i løpet av dagen tilbys madrass og teppe etter lunsj. I den kalde årstiden er det aktiviteter inne etter lunsj. Det tilbys og gruppe med høytlesing eller lydbok for de som har behov for å roe ned.

Det jobbes i inndelte grupper etter alder, og/eller utviklingsbehov. Tilrettelagte grupper kjøres knyttet til aktivitet, tur, prosjekt. Det vil si at det kan være tur for noen, men ikke alle hver gang.

Normalt sett leker barna på aurora regellek og rollelek. De kommuniserer verbalt og nonverbalt i leken. Klær brukes ofte for å understreke rollen. De leker sammen – med samme innhold, mål og kommunikasjon. De fleste får til denne leken i løpet av starten på Aurora, men noen trenger hjelp og veiledning for å mestre, og kunne være i rollelek.

Selvstendighetstrening kjøres jevnt og trutt. Ved matbordet forventes det at barna klarer å sitte i ro på sin plass, uttrykke hva de vil ha slags pålegg, at de øver seg på å smøre på skiva, og skjenke i glasset. Vi smaker på maten som blir servert. Om vi ikke liker den trenger vi ikke spise opp, men vi smaker på det som serveres.

I garderoben ser vi at de fleste barn kan kle på seg selv, bare det tilrettelegges for det. Mange begreper kan læres i slike situasjoner – høyre, venstre, over, under, gjennom, farger, navn på klær mm.

Ellers vektlegges hjelpsomhet og høflighet mellom barn og voksne. Store kan hjelpe små, og små kan hjelpe store.

BARNAS SISTE ÅR FØR SKOLESTART

Det siste året barna går i Kanutten barnehage legger vi mer vekt på medbestemmelse enn tidligere. Barnet skal selv få ta valg og oppleve konsekvensene av disse. Vi legger opp til større handlingsfrihet og ansvar, samtidig som vi stiller flere krav til hva

de skal mestre. De eldste barna krever større utfordringer i barnehagen, noe som stiller krav til oss i personalet om å etterkomme, på best mulig måte. Også i denne aldersgruppen er det store individuelle forskjeller, noe vi må ta hensyn til i planlegging og tilrettelegging.

Vi legger opp til allsidig førskoleklubbaktiviteter hvor førskolegruppen møtes ukentlig og førskoletreff, hvor barna får møte andre barn som skal begynne ved samme skole. Kanutten barnehage har barn til Reinen og Tromsdalen skole. Om det skulle være førskolebarn til andre skoler vil barnehagen kunne hente ut info om når disse treffene evt skal være. Barnehagen legger vekt på å klare å gjennomføre treff for Reinen og Tromsdalen skole.                    

VURDERING OG DOKUMENTASJON

HVA ER VURDERING I BARNEHAGEN?

Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilke virkninger den har.” Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer.”

Vurderingsarbeidet skal støtte oss i planlegging, slik at utviklingen i barnehagen skjer på en bevisst måte. Resultatene av vurderingen legges til grunn for videre planlegging. Dette for å sikre kvalitetsutvikling i vårt arbeid.      

HVA SKAL VURDERES I BARNEHAGEN?

*        Det enkelte barn og barnegruppa. Barnas trivsel, læring, medvirkning og utvikling.

*        Målene og hovedsatsningsområdene i årsplanen. De syv fagområdene.

*        Barnehagens innhold opp mot rammeplan og lov.

*        Samarbeidet mellom barn, foreldre, personalet og styret.

*         Økonomisk og administrativt arbeid.

HVORDAN VURDERE OG DOKUMENTERE I BARNEHAGEN?

*        Avdelingsmøter.

*        Personalmøter og planleggingsdager.

*        Samarbeidsutvalget. Foreldreråd

*        Barnesamtaler

*        Foreldremøter/ foreldresamtaler.

*        Observasjon.

*        Medarbeidersamtaler.

*        Utlevering av evt. halvårsrapport, ukerapport eller månedsrapport.

*        Filmfremvisning og bilder av aktiviteter for foreldrene

Vår dokumentasjon skal være med å gi foreldre, styret og barnehagemyndighet et innblikk i hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen vår.

HANDLINGSPLAN FOR KNERTEN, MED BAKGRUNN I RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER

HANDLINGSPLAN FOR AURORA, MED BAKGRUNN I RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER