I disse tider når det diskuteres om pris på barnehageplass og om de aller minste barnas plass i barnehagen, er det viktig å se på betydningen av vennskap for de aller minste barna. Små barn utvikler også vennskap og venner de lengter etter.
Å ha venner er livsviktig
Barn så vel som voksne har behov for og har det bra når de har venner. Hvis barn ikke har venner kan dette få konsekvenser for deres utvikling og velbefinnende. Det er derfor en viktig del av barnehagens pedagogikk å støtte at vennskapsrelasjoner utvikles, også hos små barna. Hvis vi spør barn om hva som er det aller beste med barnehagen (med skolen også) så sier praktisk talt alle barn at det er vennene og å leke med dem som er det aller morsomste. Mange studier viser at barn rangerer relasjoner med andre barn svært høyt og at det har en stor verdi. Forskere er også enige om at vennskapsrelasjoner har en stor betydning for både barnets generelle trivsel, utvikling og for opplevelsen av å ha det bra i barnehagen.
I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner. Vennskap er ikke alltid harmoni og idyll, det inneholder ofte også konflikter og opplevelse av svik og mangel på lojalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette og derfor må man som pedagog ta vennskapsrelasjoner på største alvor, og eventuelt følge opp barn som ikke har venner eller får problemer med å beholde vennskap.
Vennskap mellom små barn
Anne Greve viser i sin doktoravhandling hvordan barn allerede i 2-års alderen inngår i vennskapsrelasjoner. Også forskere som Gunvor Løken og Elin Michèlsen viser også hvor mye glede og vennskap det finnes mellom de aller yngste barna. Barns vennskapsrelasjoner er ofte uoversiktlige og de er i stadig bevegelse. Hvis man gjennomfører en kartlegging av små barns hverdag i barnehagen vil man se at de omtrent stadig er i bevegelse og at deres bevegelser nærmest kan beskrives som et mønster av mange edderkoppnett. De beveger seg mye og de må ha muligheter til å gjøre dette.
Vennskapsrelasjoner kan kommer til utrykk gjennom at barn springer ut i garderoben når ett spesielt barn kommer som de bruker å være mye sammen med. Eller at de bare springer etter hverandre og ler gang på gang sammen med de barna de er mest knyttet til.
Jo mer tid man tilbringer sammen, desto mer leker man med hverandre. Derfor kan man ofte se at de barn som er i barnehagen til faste tider har lettere for å knytte vennskapsbånd enn de barna som kommer sporadisk, eller er der bare en liten del av dagen.
Anne Greve viser også i sin studie at små barn kan inngå i komplekse vennskapsrelasjoner med flere andre barn samtidig. Noe som man tidligere ikke trodde små barn var i stand til. Dette henger sammen med at vi nå ser barn som mer kompetente og da også ser etter deres evner. Det er imidlertid ikke en selvfølge at alle i personalgruppen ser små barns evner (Llindahl 2002).
I Anne Greves studie viser hun eksempel på hvordan en gutt har tette relasjoner av ulike slag med tre andre barn. Hun beskriver hvordan den ene relasjonen karakteriseres av ”kroppslige aktiviteter”, den andre av å ”være farlige sammen”, mens den tredje bestod av rolle lek. Det var åpenbart at avhengig av hva slags lek som foregikk inngikk gutten i ulike vennskapsrelasjoner, og han klarte å håndtere alle disse i et langt tidsrom.
Alle barns relasjoner er viktige
Noen ganger er personalet i barnehagen av den oppfatning at det ikke er bra for visse barn å være sammen med visse andre barn, og man prøver å unngå dette. Men la barnet velge sine venner og støtt den vennskapen i stedet for å prøve å designe et pedagogstyrt vennskap for barn. Noen ganger er det bare slik at små barns vennskap gir seg utrykk i bare å springe og le sammen.
Ettersom små barns vennskap er like viktig som eldre barns, er det også viktig å gi oppmerksomhet når en vennskapsrelasjon bryters for ett barn. F.eks når vennen flytter og bytter barnehage, eller flytter til en annen by. Det er lett å ikke være tilstrekkelig oppmerksom på et lite barns sorg som kommer av å ha mistet sin beste venn. Men man kan sørge selv om man bare er tre år gammel. Det kan for eksempel være viktig å prøve å opprettholde en viss kontakt med barn som slutter. Kanskje de kan kommer på besøk eller treffes i barnets nye miljø- For selv om det finnes mange barn i barnehagen så er det ikke alle barna utbyttbare mot hverandre, akkurat som vi voksne ikke er det. Anne Greve beskriver i sin studie en 2 åring som byttet barnehage, men som etter kort tid ikke ville gå i den nye barnehagen. Når mamma spurte hvorfor han ikke vill gå i barnehagen som hadde så mange fine leker, så sa han: ”Det finnes ingen som heter Magnus der!”
Barnehagen kan hjelpe barn å få venner
Anne Greve mener at man kan hjelpe barn å få venner gjennom å:
- Følg med på at alle barn har muligheter til å få en venn. Skap rammer slik at barn kontinuerlig har muligheter å møte hverandre. Hvis det er stor spredning i alder på avdelingen, så er det viktig å skape møteplasser for barn i samme alder
- Hvis det finnes barn som ikke har en venn, så skal man ikke tvinge bestemte barn å være sammen med det barnet. Men man kan støtte de barna som eventuelt har noen felles interesser å få gjøre ting sammen, slik at de lærer hverandre å kjenne
- Det skal ikke så mye til for at barn knytter vennskapsrelasjoner. Noen ganger så holder det at ett par barn får være med på noe spesielt, som for eksempel å få være med på butikken sammen, eller pakke opp nye leker som de etterpå kan vise andre barn. Eller at de får være ute i lekehuset når de andre er inne.!
- Bruk deg selv i leken slik at et spesielt barn skal få muligheter for å få en venn.
- Respekter og støtt alle de ulike former for vennskapsrelasjoner som finnes mellom barn. Barns vennskapsrelasjoner er ofte mer komplekse en hva man tror!
Litteratur
Greve, Anne (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Universitetet i Oslo: Det humanisktiske fakultet.
Lindahl, Marita. (2002). Vårda – Vägleda – Lära. Effektstudie av ett kompetensutvecklings-program för pedagoger i förskolemiljön. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Løkken, Gunvor. (1996). När små barn møtes. Om de yngste barnas gruppefelleskap i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiska Förlag.
Michélsen, Elin (2005). Samspel på småbarnsavdelningen. Stockholm: Liber.
